Det har ikke blitt så aktiv blogging fra min side siden jeg åpna denne bloggen. Jeg legger det aller meste av skylda på masteroppgaven jeg driver med, det er omtrent det eneste som skjer i livet mitt om dagen. Men nå slo det meg at jeg kunne jo skrive litt om akkurat dét, da.
Det er sikkert en del som ikke vet hva jeg skriver om og hvordan jeg går fram. Jeg tar master i utviklingsstudier, og selv om graden her ikke hadde noen egen fokus på gender visste jeg at det var dét jeg ville gjøre for hovedoppgaven. Til slutt valgte jeg å fokusere på vold i nære relasjoner retta mot kvinner, og hvordan en kan fokusere på menn og holdningsendringer hos dem for å få en slutt på denne volden.
I høst dro jeg tilbake til Nairobi i Kenya for 12 uker, en by hvor jeg også bodde i seks måneder i fjor. Her intervjua jeg en håndfull mennesker som enten jobber med temaene, eller som har viktige stillinger i samfunnet som for eksempel politimestere og prester. Jeg ble spesielt glad i en organisasjon som heter Men for gender equality now (MEGEN). De er forresten for tida ute på busstur, tre turer gjennom Kenya i forbindelse med UNIFEMs 16 Days of Activism. De og et par andre små organisasjoner jeg snakka med i Kenya jobber nøyaktig med det jeg var interessert i: Vold mot kvinner i nære relasjoner (utøvd av menn) og skadelige maskulinitetsidealer.
Nå er jeg altså tilbake i Europa igjen, og prøver å finne ut av hva det er jeg har funnet ut. Jeg var for lengst overbevist om at kampen for likestilling også innebar arbeid med menn, men jeg har også fått utvida horisonten min litt. Utviklingsarbeid for å bedre situasjonen til kvinner dreier seg i størst grad om å styrke kvinnens posisjon gjennom henne selv, både i samfunnet som helhet og på hjemmebane. I tillegg har det vært mye fokus på å forbedre lovverk som diskriminerer kvinner. Begge disse fokusområdene synes jeg er ustyrtelig viktige.
Men det er ikke fryktelig mange som enda har tenkt på at kvinner som lærer seg å være sterke ofte får det enda verre på hjemmebane om ikke mannen hennes er med på notene, og det må vi bare innse at han ofte ikke er i mange samfunn. Noen har begynt å arrangere ulike typer….kall det ”likestillingskurs”, men så har problemet vært at disse ofte har vært arrangert av typiske kvinneorganisasjoner, og mange menn har da ikke møtt opp, eller møtt opp kun for å kverulere. Sett da inn den gode ideen blant annet FEMNET (mammaorganisasjonen til MEGEN) fikk for noen år tilbake: tren opp en håndfull smarte mannfolk og la dem holde kurs for andre menn!
3 av 4 av alle jeg intervjua mente å ha sett en tydelig nedgang i vold i nære relasjoner i de områdene hvor MEGEN arbeider! Flere, som sykehusansatte og politimestere, meldte om at flere nå søker hjelp, både medisinsk og rettslig, enn noen gang tidligere. Så jeg har trua. Organisasjonene jeg snakka med har ikke mange medlemmer (den største holdt omtrent 300 medlemmer), men som én sa:
”Det fins 40 millioner kenyanere: to personer kan ikke endre alt! Men folk kan bli lært opp i å lære opp i å gjøre en forskjell, i alle samfunnslag.”
Til slutt et annet gullkorn fra et mannlig medlem i FEMNET:
“We’re not changing because we are weak; we are changing because we are strong!”
Boklansering av «Eg blir her»
2 years ago
Jeg elsker, elsker, elsker det sitatet.
ReplyDeleteElsk på MEGEN. Virkelig. Har lyst til å dra ned til Kenya for å klemme på dem. <3
ReplyDelete