I dag har jeg lært på Twitter at det er National Coming Out Day (http://en.wikipedia.org/wiki/National_Coming_Out_Day). Det starter igjen tankeprosessen jeg har vært gjennom mange ganger, som starter fordi jeg er så innmari lei av stadig å måtte komme ut. Folk, både streite og skeive, spør skeive om de har kommet ut, og når. Når? Skal vi se. Ja, da jeg var 17 sa jeg det vel til to, foreldre da jeg var 20, en bekjent på internett i dag. For eksempel. Det jeg mener, er at for skeive flest, er det ikke en engangshendelse, men noe som blir forventa at vi skal gjøre til enhver tid; i alle fall hver gang vi møter nye mennesker.
Hvorfor er det sånn? Jeg ser det fra to sider, minst. Fra skeive som er ivrige på at andre skeive stadig skal fronte legninga si, dreier det seg nok om stolthet, om synliggjøring. Fra streite dreier det seg om heteronormativiteten.
Heteronormativiteten, dette forhatte ordet (http://no.wikipedia.org/wiki/Heteronormativitet). Jeg tviler på at de fleste heterofile tenker noe over dette, men som lesbisk føler jeg det direkte på kroppen så å si daglig, og indirekte flere ganger om dagen. Det fører til at jeg stadig blir minna på at jeg er en minoritet, jeg er ikke som alle andre, jeg er et avvik. ”Du må finne deg en mann”, sa en kollega spøkefullt til meg her om dagen da jeg klagde over hvor vanskelig det er å finne seg en leilighet aleine. Han mente ikke noe negativt med kommentaren, men han vet ikke at jeg er skeiv, og – det jeg syns er ille – han går dermed ut fra at jeg er streit.
Folk kan kanskje argumentere med at folk flest er streite, så hvorfor ta sånn på vei? Jeg må svare at jeg setter ikke pris på å bli tatt for noe jeg ikke er, uansett om dette noe er uvitende, ufaglært, streit, oppegående menneske til tross for at jeg er kvinne, og så videre. Folk kan selvsagt ta feil, men det er forutinntattheten jeg ikke kan fordra, og som er med på å usynliggjøre oss som er annerledes enn folk flest.
Det er en balansegang. På den ene siden drømmer jeg om en verden der vi ikke behøver å utbasunere hva slags kjønn vi har lyst til å ha sex med – eller om vi kanskje ikke har lyst til å ha sex i det hele tatt eller om vi føler vi er født i feil kjønn eller eller eller – men samtidig vet jeg at denne verdenen fremdeles bare er en drøm, og derfor er det viktig uansett hvor leie vi er av det, å fortsette å fronte homofilien. Men dette behøver ikke å gjøres ut fra et reint personlig ståsted, slik jeg ser det. Ikke bare skeive, men alle skeiv-vennlige bør helst så ofte de orker stå imot når heteronormative kommentarer dominerer.
Jeg greier det ikke sjøl. Da kommentaren til kollegaen min hadde falt holdt jeg kjeft. I stedet skulle jeg ha spurt ”Hvorfor er det en mann du mener jeg trenger?”. Men det er det jeg skal gjøre i dag på National Coming Out Day. Jeg skal bestemme meg for å bli litt tøffere, litt tydeligere på å si fra når jeg oppdager direkte heteronormative kommentarer. Jeg har blitt flinkere i det siste til å gjøre det samme når jeg hører kjønnsdiskriminerende kommentarer, eller rasistiske eller veldig generaliserende kommentarer. Nå er det på tide å gjøre det samme i kamp mot heteronormativiteten! Så får det bare være, da, om jeg må komme ut igjen et hundretalls ganger i løpet av livet.
Boklansering av «Eg blir her»
2 years ago
Posts
Fra wikipedia-artikkelen om heteronormativitet:
ReplyDelete"«Komme ut»-prosessen blir dermed for mange homofile et livslangt prosjekt der de stadig må forklare seg for nye mennesker, hver gang med usikkerheten om hvordan vedkommende vil reagere. Dette sammen med frykten for negative reaksjoner kan for mange være så belastende at de velger å holde sitt privatliv hemmelig for for eksempel kolleger"
...det er like ille å være bifil. Om du fex (som meg) bor med en gutt, men også liker jenter, er det litt vanskelig å en gang komme innpå uten at tema som trekant eller utroskap kommer opp som synonymer.
Spør folk virkelig "har du kommet ut?"? Jeg burde vel ikke være overrasket, folk er Folk (her i huset ofte omtalt med stor F).
ReplyDeleteGodt skrevet. Og en god påminnelse til oss som ikke sliter med det problemet. Jeg prøver å tenke før jeg snakker, men tråkker garantert i salaten med jevne mellomrom. Jeg prøver i alle fall.
Og nå slo det meg plutselig at "oss som ikke sliter med det problemet" kunne feiltolkes. Med "problemet" mener jeg selvsagt "å måtte forholde seg til idioter som behandler alt som ikke er hetero som unormalt" ikke hvorvidt man er hetero eller ikke. Bare sånn for å understreke.
ReplyDeleteAnonym: Jeg har dessverre ingen vanskeligheter med å tro på hva du forteller! Hva er det med folk, da...?
ReplyDeletelattermild: Jepp, folk spør faktisk "har du kommet ut?", særlig skeive er veldig på på det. Sikkert jeg sjøl også innimellom, i alle fall før. Kjempeflott at du prøver å være bevisst på det! Det betyr mye for mange. Og jeg leste ikke første kommentaren din som at "problemet" var noe annet enn det du forklarer i kommentar to. :)
Synes også dette er grusomt irriterende, og jeg sliter stadig med å måtte fortelle på nytt og på nytt til alle jeg møter. Blir så lei at jeg ofte ikke gidder engang. Så du har min fulle sympati. Men samtidig føler jeg at vi er nødt til å finne oss i det. Man kan ikke forvente at alle heteroer skal ha reflektert særlig mye rundt homofili, særlig ikke de som ikke har noen gode homofile venner ennå, og som derfor naturlig nok ikke har trengt å reflektere rundt temaet.
ReplyDeleteDet er nok bare sånn verden fungerer når homofili er såpass uvanlig som det er, de fleste trenger rett og slett ikke å forholde seg til det. Derfor synes jeg det blir litt merkelig å kreve at de skal det til vanlig, når de ikke har forutsetningene som skal til. Tror til og med at det fort kan oppfattes som litt snerpete når man ikke riktig forstår dilemmaet. Kommer derfor til å være forsiktig med å forvente meg for mye forståelse fra folk som ikke kjenner meg enda.
Men en god ide som jeg har tenkt til å utføre, er å gå til anskaffelse av en t-skjorte/genser, der det enkelt og greit står noe sånt som "gayboy" på framsiden. Tenk så mye enklere! Både for meg og alle andre, ikke minst for andre homser. Skulle ønske alle homser kom med merkelapper som dette.
Uansett, lykke til, stå på, og alt det der! :)
Hei, synes du er hårsår. Det er ikke mulig, jeg tror heller ikke det er ønskelig å ikke være forutintatt. Jeg antar feks at folk jeg prater med, men ikke kjenner er relativt fornuftige. Dvs. At de ikke er rasistiske, homofobe, religiøse, Frp-ere ,idioter, hører til på ytterste høyre fløy, eller alt sammen samtidig. Om de er hetro eller homo, spiller ingen rolle, men de fleste er hetro. Man kan ikke ta høyde for alle eventualiteter. Skulle jeg bli irritert om noen anntar at jeg har fulgt med på VM? Jeg hører til minoriteten som ikke bryr meg om sport. Dersom noen føler at de havner i feil kattegori, så er det jo bare å korrigere oss. Men slapp av, ikke bli for PK.
ReplyDelete